Det finnes mange forskjellige måter å forstå Alexanderteknikken på. Et felles trekk er at teknikken undervises som en prosess i hvordan man lærer å observere, identifisere og endre ens egne vanerelaterte reaksjoner. Våre reaksjoner kan oppfattes som både fysiske eller mentale, og kan betegnes som psykofysiske. De kan resultere bl. a. i ubehag og smerte, eller de kan begrense ens evne til å fungere fritt og optimalt.
Alexanderteknikken er en metode som øker bevisstheten rundt hvordan man gjør det man gjør, slik at man kan bryte ugunstige vaner for å finne frem til en mer naturlig koordinasjon og økt tilstedeværelse.
Teknikken er ikke øvelsesbasert. Den formidles ved hjelp av enkle bevegelser som er relatert til det man gjør, f. eks. å sitte, spille et instrument o.l.